6 Tips til behandlere som skal bruke til Norse via DIPS ARENA

Christian Moltu, Professor II. Fagsjef Psykologspesialist, Ph.D, Helse Førde. Foto: Ingvild Skinstad Fossum

Norse Feedback AS lærer opp behandlere som arbeider i spesialisthelsetjenesten i å ta i bruk Norse. Fra mai 2023 får pasientene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling automatisk invitasjon til å svare på spørsmål om hvordan de har det før, under og etter behandlingsforløp.

Noen av behandlerne opplever at det dynamiske tilbakemeldingsverktøyet Norse passer godt for “sine” pasienter. Under opplæring i Helse Bergen sa en av dem:

«Jeg synes det er betryggende at jeg får vite mer om pasientenes liv enn det som står på henvisningen. Jeg får et helhetlig overblikk som gjør meg nysgjerrig på mulige sammenhenger mellom symptomer og opprettholdende faktorer. Jeg tenker at pasientene synes det er lettere å være åpen om det som er vanskelig når de svarer på mobil enn det ville være i terapirommet. Det gjør at vi kan komme raskere til kjernen. Jeg synes også det er fint at vi tar temperaturen på relasjonen underveis. Vi vet jo hvor viktig det er med en god relasjon for å få til endringer.»

En annen behandler uttrykket bekymring:

«For pasienter som er i langtidsbehandling kan det virke demotiverende å gi hyppige tilbakemeldinger underveis. Det kan ta lang tid før de opplever å bli bedre.»

Vi har stilt psykologspesialist, forsker og gründer av Norse Feedback AS Christian Moltu noen spørsmål om bruk av Norse i spesialisthelsetjenesten.

Spørsmål: Hvordan bør behandleren bruke verktøyet for at det skal komme til nytte for pasienter som får hjelp i spesialisthelsetjenesten?

Svar: Forskning viser at tilbakemeldingssystemer kan støtte opp om pasienten når de blir brukt godt. Pasientenes ressurser må anerkjennes sammen med vanskene. Pasientens kapasitet til å velge og ha preferanser må også anerkjennes. Dette er spesielt viktig for de som har komplekse vansker der sykdom kan ta opp mye av forgrunnen. Norserapporten, som behandlere får etter hver gang pasienten har svart, gir et helhetlig bilde av utfordringer, symptomuttrykk og ressurser, sier forskeren. 

Å ha en traumelidelse eller psykoselidelse er aldri alt et menneske er. To forskjellige folk kan ha en svært forskjellig kontekst rundt lidelsen sin. Å få tilbakemelding om dette fra et livsverdenperspektiv, samtidig som en har fokus på kjernevanskene, kan hjelpe terapeuter å tilpasse behandlingen til den enkelte. Behandleren får med seg prosesser i pasientens liv som hemmer eller fremmer behandlingen, sier Christian.

Vi spurte videre: Hvordan kan det være for pasienter, som har alvorlige og sammensatte psykiske lidelser eller rusvansker, å få muligheten å gi tilbakemeldinger ved hjelp av Norse?

Svar: Pasientens eget engasjement i behandlingen er sentral i alle bedringsprosesser. Pasientens ressurser er jo hovedgrunnen til at det går bedre når det går bra. Behandlere hjelper til å rydde vei for at ressursene bidrar til at pasientenene når sine mål, sier Christian Moltu.

Spørsmål: Kan du gi et eksempel på hva det kan være spesielt viktig å følge med på for behandlere i spesialisthelsetjenesten?

Svar: Dersom Norserapporten viser at et menneske med en alvorlig psykisk lidelse samtidig har økonomiske vansker, en utrygg hjemmesituasjon, eller opplever et plutselig tap kan det være avgjørende for behandleren å følge med på det. I samtalen utforsker behandler og pasient sammenhenger for å kunne gi et helhetlig helsetilbud, sier psykologspesialisten.

Psykologspesialist Christian Moltus 6 tips til behandlere som får tilgang til Norse via DIPS:

  1. Forbered pasientene om at de vil få en invitasjon på sms til å svare på spørsmål om hvordan de har det
  2. Etabler et rasjonale for hvorfor det er viktig for pasienten å gi rutinemessige tilbakemeldinger
  3. Bruk mest tid på å kikke på rapportene før pasientene kommer til første samtale
  4. Underveis i behandlingen er det viktig at du får et raskt overblikk og at du forteller pasientene at du har sett på rapporten
  5. Anonymiser og diskuter rapportene i team
  6. Følg med på om pasientene får det bedre, involver andre instanser hvis det er nødvendig og juster planene dersom tilbakemeldingene ikke viser fremgang/bedring